Norske kringkastningsendere

  Historikk over norske AM-sendere
  Private norske kringkastingselskaper og sendinger i 1923 - 1933
  FM og TV hovedsendere 1954 - 1999.
  Frekvenstildelinger 1924 - 1979

Oversikten over norske kringkastere er utarbeidet ved et samarbeid mellom DX-Listerners' Club (DXLC) og Just N. Qvigstad.

Norske AM kringkastningsendere 1923 - 2020

Det ble benyttet en rekke senderfrekvenser og de oppgitte frekvensene er ikke på langt nær fullstendige.

I dag (2016) er det kun to AM kringkastere i drift i Norge; Ingøy på langbølge (153 kHz) og Longyearbyen på mellombælge (1485 kHz).

EB: Eletrisk Bureau
SE: Standard Electric
WE: Western Electric

Historikk over en del norske AM-sendere:

Alta kringkaster (LKN2). Åpnet rundt april 1954 på 1114, senere 1115 kHz. 250 W. Nedlagt 1. juli 1977.

Arendal kringkaster (LLV). Åpnet rundt januar 1952 beliggende like ved Tromøybrua. 1115 kHz 250 W. Nedlagt 1. november 1978.

Bergen kringkaster (Bergen - kallesignal LKB) hadde sin første plass på Bergen Sjømannsskole (Haugev.28; 60°23'53''N/05°18'21''Ø), hvor prøvesendinger startet 13. desember 1925 med en 0,5 kW sender utlånt av Standars Electric.En høy gittermast ble satt opp foran bygningen. Studio var i Musikkakademiet. Plasseringen av kringkasteren her var rent midlertidig, idet det var avsatt plass for kringkasteren i Bergens nye Telegrafbygning (Starvhusgt.4; 60°23'32,1''N/05°19'32,6''Ø), som var under oppførelse. I telegrafbygningen ble det montert en 1 kW sender, type Standard Electric til en kost av 145.000 kroner, med to stk 30m høye antennemaster på taket av bygningen. Denne kringkasteren ble tatt i bruk 31. mai 1926. Spørsmålet om å få en sterkere kringkaster ved Bergen, en Vestlandssender, ble tatt opp av kringkastingsselskapet på et tidlig tidspunkt, og sommeren 1930 ble det satt i gang feltstyrkemålinger og andre undersøkelser. Nye undersøkelser og målinger ble foretatt våren 1933 og senere sommeren 1934. Den 12. juli 1933, altså straks etter statens overtakelse av kringkastingen, ble det bestilt en 20 kW sender; type Marconi, for Bergen kringkaster. Men å få bestemt hvor kringkasteren skulle settes opp tok flere år. Den bestilte 20 kW sender lå en tid lagret i England og ble siden overtatt av Stavanger kringkaster. Høsten 1934 ble det på nytt besluttet å søke om en langbølge for Bergen kringkaster. Dette foranlediget en del nye må1inger (tester ble gjort fra bl.a. Laksevåg, Ågotnes (Sotra), Rundemannen, Herdla og sannsynligvis Fyllingsdalen) og undersøkelser sommeren 1935. I september 1935 ble bestemt at den nye kringkaster skulle settes opp på Frudalsmyra på Askøy (Grensedalen 59; 60°26'55''N/05°13'00''Ø). En 20 kW langbølgesender, type Telefunken, ble bestilt i mai og levert i november 1936. Kringkasteren på Frudalsmyra var ferdig sommeren 1937 med med T-antenne mellom to 150m høye jernmaster, men kom først i drift 28. november 1937. Årsaken til forsinkelsen var at prosjektet med egen langbølge måtte oppgis og Bergen kringkaster settes i synkrondrift med Oslo kringkaster og Vigra kringkaster på frekvensen 260 kHz. Under krigen ble kringkasteren tatt ut av synkrondriften med Oslo kringkaster og drevet på 282 kHz. Straks etter krigen ble synkrondriften med Oslo kringkaster atter tatt opp. Etter Københavnplanens gjennomførelse i 1950 gikk kringkasteren på en mellombølge synkronisert med Kristiansand kringkaster og Trøndelag kringkaster på 890 kHz. Telefunkensenderen ble i 1965 avløst av en ny 20 kW Philips sender som var i drift til Bergen 1 ble slått av kl. 00:15 1. november 1978. Philipssenderen ble da flyttet som reservesender på Vigra. Mastene be ble tatt ned i 2000, men i 2015 ble 20 m av den østre kringkastingsmasten satt opp igjen. Telefunkensenderen står intakt på Askøy. Riksantikvaren har fredet hele anlegget. Foreningen Bergen Kringkaster drifter stasjonen i samarbeid med eieren Askøy kommune.

Bergen II (LLE) er en lokalsender på 1 kW Marconi som er satt opp sammen med Bergen I på Askøy. Den ble tatt i bruk 28. november 1937. Fra høsten 1941 til høsten 1943 var den ute av drift grunnet ombygging. I drift til 23. mai 1966. Senderen er bevart på Askøy. Senderen var opprinnelig allokert 1186 kHz, men benyttet trolig aldri den frekvensen, derimot 355 kHz. Etter Københavnplanen (15/3-50) flyttet til 1115 kHz. Grunnen til at egen Bergen II (Bergen Lokal) ble etablert lå i at Bergen I var synkronfrekvens, og derfor lite egnet for lokale sendinger.

Bodø kringkaster (LKD) ble levert i henhold til avtale med Telefunken og bygd i 1930 på Hernesmyra, ca. 3 km sørvest for Bodø. Senderen var på 0,5 kW med T-antenne montert på to 60m høye selvbærende master i en avstand på 125m. Kringkasteren ble satt i drift 15. februar 1931. Frekvenser 662, 635 og 686 kHz. I aug. 1936 ble kringkasteren forsterket ved montering av en 10 kW EB-sender med 2 stk 100m antennemaster av stål (utviklet og produsert samtidig med Stavangersenderen) og denne ble tatt i bruk i august 1936 (850 og 823 kHz). Kringkasteren ble forsynt med synkroniseringsutstyr og gikk fra november 1938 til mars 1939 synkront med Finnmark kringkaster på 347 kHz. Deretter 253 kHz som også ble beholdt gjennom og etter krigen (skulle skiftet til 543 kHz om Montreaux-planen i 1940 var blitt implementert). Studio brente ned 27. mai 1940 sammen med store deler av Bodø by, men kringkasteren var i full drift igjen 19. juli 1940. I 1942 ble kringkasteren flyttet til Løp og kom i drift her 7. januar 1943. Under flyttingen ble kringkastingen besørget av en 1 kW kringkaster. Kringkasteren fikk i 1950-51 en reservesender, en ombygd tysk sender med reservekraftaggregat. Iht København-planen skiftet Bodø frekvens 15/3-50 fra 253 til 674 kHz. I 1967 ble EB-senderen erstattet av ny fjernstyrt 10 kW Philips-sender (8FZ519). Skulle ha vært nedlagt i nov. 1978 i henhold til frekvensavtalen dengang, men ble "midlertidig" beholdt og justert til 675 kHz. Senderen nedlagt i 1999 etterat ny 20 kW sender er tatt i bruk fra Røst. Der er det tidligere DECCA-anlegget som benyttes, dvs bygning og antennemast.

Brokke Linjesender flyttet hit fra Bygland men økt til 1 kW. Åpnet 9. juni 1966. Nedlagt 25. mars 1974.

Brønnøysund Kringkaster (LKR2). Åpnet rundt april 1954, 250 W 1484 kHz. Nedlagt 1, april 1976.

Bygland Linjesender åpnet 6. mars 1961, nedlagt 9. juni 1966 og flyttet til Brokke, 290 kHz, 250 W.

Bø i Vesterålen Kringkaster (LKN4). Åpnet 23. jan. 1961, 1 kW på 1115 kHz. Stengt 1. november 1978.

Finnmark kringkaster For midlertidig å skaffe Finnmark kringkasting før storenderen i Vadsø ble ferdig, bygget Telegrafstyret om sin kystradiostasjon i Vardø slik at den kunne benyttes til kringkasting etter kl. 2100. Programmet besto vesentlig av grammofonmusikk, men kringkastet også gudstjenester, sang- og pianomusikk og noen fotballkamper.

Finnmark storkringkaster (LKI) ble satt opp i Vadsø (ca 70°04'36''N/20°45'13''Ø) vinteren 1933-34 og åpnet 17. mai 1934. Senderen var på 10 kW, type Standard Electric med 2 stk 106m høye master. Det ble samtidig satt opp et mottakeranlegg i noen avstand fra kringkasteren, så riksprogrammet kunne mottas fra Oslo kringkaster eller fra kortbølgekringkasteren på Jeløy Radio. Radiooverføringen ble brukt til juni 1935, da kringkastingkanalen Oslo-Vadsø var ferdig. I tidsrommet 1. november 1938 til 17. mars 1939 gikk Finnmark synkront med Bodø på 347 kHz (ellers listet rundt 355, 348, 350, 349, 347 kHz). Den 2. juni 1940 ble kringkasteren ødelagt under et tysk bombeangrep. Samme dag fortsatte provisoriske sendinger fra en 200W flysikringsradio like utenfor byen. En provisorisk 1 kW (EB) kringkaster fra Hamar ble tatt i bruk 28. september 1940. Arbeidet med å montere denne senderen startet umiddelbart etter bombingen, men var ikke klar da Norge kapitulerte 7. juni. Den ble satt i drift av tyskerene. I mellomtiden var Vardø Radio, bakkestasjonene i Vadsø og Kirkenes blitt brukt til kringkasting. Den provisoriske EB-sender ble senere sprengt av tyskerne ved tilbaketrekkingen. 10 kW EB-kringkaster fra Ramdaberg ved Stavanger, ble flyttet og bygget om av EB fra Mb til Lb (347 kHz) og satt i drift 1. november 1941. Byen ble bombet 23. august 1944. Senderen ble da ikke skadet, men var uten strøm. Derfor ble en reservesender med aggregat i en bunker tatt i bruk. Hovedsenderen ble ødelagt av brann/bombing 26. oktober 1944. Få dager senere ødela tyskerene selv reservesenderen i bunkeren før de trakk seg sørover. Etter frigjøringen ble en provisorisk 1 kW Western Electric kringkaster tatt i bruk 24. desember 1945 (brakke-studio-løsning). I 1947-49 ble det bygd en ny kringkaster på en ny tomt ved Vadsø, og denne kringkaster ble satt i drift 15. september 1949, med en sender på 20 kW, type Standard Electric. Frekvens fortsatt 347 kHz fram til Københavnplanen 15. mars 1950 med skifte til 701 kHz. Ny senderbygning med ny sender dvs 2 stk 10 kW RCA tatt i bruk 1. halvår 1976. Stasjonen ble lagt ned i 2000 da Ingøy kringkaster kom i bruk. De to 125 m mastene ble sprengt 3.april 2003.

Fredrikstad kringkaster (LKF) ble bygd i 1926 på Øra ved Fredrikstad og offisielt åpnet 6. januar 1927 (idriftsetting fra 22. desember 1926). Den første sender var av samme type som den første sender på Hamar kringkaster, en 0,7 kW Telefunken. Frekvenser 690 kHz, etterhvert endret til 816 og 815 kHz. I 1934 ble denne erstattet med en 1 kW, type Western Electric (frekvenser skiftet fortsatt; 779, 776, 722, fra høsten 1939 1276 kHz) , og denne igjen i 1942 byttet ut med en 10kW, type EB (EB-9-9-KK-10), som ble tatt i bruk 4. oktober 1942. 1276 kHz brukt til Københavnomleggingen i 1950, da endret til 1578 kHz som ble beholdt til nedleggingen i 1978. I 50-årene ble senderen også benyttet til relé av Utenlandssendingen i tillegg til ordinære riksprogram. Hadde forøvrig Oslo-program, men det forekom egne lokale sportssendinger søndag kveld fra studio i Fredrikstad.

Siden 1946 er Fredrikstad kringkaster mer og mer gått over til å bli en kortbølgesentral for kringkasting til nordmenn i utlandet og på sjøen. To 8 kW kortbølgesendere ble satt i drift juli 1946, og i oktober 1947 ble en 100 kW kortbølgesender tatt i bruk. Det er bygd en ny stasjonsbygning, og tomten er betydelig utvidet for å gi plass til kortbølgeantennene. Startet med en 100W RCA-sender i 1946. RCA-100-F med "hjemmebygd" sluttrinn som gav 1 kW. Denne var i bruk i større og mindre grad før den ble demontert i 1963. De to 8 kW senderene var av merke Westinghouse, HF-8 og i bruk fra 1947 og demontert i 1975 for å gi plass til den nye senderen som kom da. I 1947 ble også en 100 kW GE G-100-A satt i drift. Den var i bruk fram til 1984 da Kvitsøy hadde overtatt. Store deler av senderen stod intakt da hele senderanlegget ble nedlagt. I 1964 og 1965 ble to Philips 8FZ515 120 kW sendere tatt i bruk. (testsendinger fra hhv 18/8-64 og januar 65). De ble benyttet til 1988, da også Sveio var i drift med én sender. Siste KB-sender i Fredrikstad var en Thomson TRE2351 på 500 kW tatt i bruk i 1976 og i drift fram til nedleggingen. Senderen ble de siste årene kjørt med "bare" 350 kW. Senderen gikk ut av det ordinære sendeskjemaet ved årsskiftet 1996/97 da Sveio II var i full drift. Den ble imidlertid holdt varm og tok enkelte avlastningssendinger i tiden etter. Absolutt siste sending var en spesialsending initiert av DXLC som gikk på lufta 18/10-97 og markerte nedleggingen av Fredrikstad Kringkaster. Senderen er deretter solgt til "Africa no.1" i Gabon, sammen med et særdeles rikholdig reservedelslager (i realiteten nesten en komplett identisk sender som noen år tidligere var hentet fra Sverige). Africa no 1 har fra før fire slike sendere i drift, og skulle vel bruke alt fra Fredrikstad som reservedeler.

Fåberg kringkaster ble satt opp på leid tomt ved Jørstadmoen og satt i drift 14. mai 1949 med en sender på 250 W. Den var automatisert. Kringkasteren ble nedlagt etterat kringkasteren ved Kløfta kom i drift (august 1954). Skiftet fra 1484 til 1115 kHz i 1951. Skal også ha vært hørt på 1348 og 1602 kHz.

Geilo Kringkaster (LLT) Beliggende ved Dagaliveien vest for Geilo sentrum. Åpnet 1948. Sannsynligvis på 1594 siden Københavnplanen oppgir skifte fra 1594 til 1466 kHz som var benyttet etter overgangen i 1950. 250 W. Nedlagt 1. juli 1977.

Glomfjord Kringkaster (LKP4) Åpnet 17. mars 1956 med 250 W på 1484 kHz. Nedlagt 1. juli 1977.

Hamar kringkaster ble bygd i 1926 på en tomt av Storhamar gård i Hamar. Kringkasteren ble åpnet 29. januar 1927. Den første sender var på 0,7 kW, type Telefunken med T-antenne montert på to 60m høye master. I desember 1939 ble en ny 1 kW sender, type Elektrisk Bureau (EB), tatt i bruk. Denne sender ble imidlertid demontert av norske styrker og tatt med nordover i aprildagene 1940 og kom senere i bruk ved Narvik kringkaster. Under krigen ble derfor den gamle sender benyttet ved Hamar kringkaster. Høsten 1945 fikk kringkasteren en ny 1kW, type EB overført fra Namsos kringkaster som midlertidig ble nedlagt 8. august 1945. Hamar kringkaster ble lagt ned i november 1956. Hamar Kringkaster sendte på 530 kHz i begynnelsen, men var også innom 540, 511, 536, 523, 519, 513, 510.5 og 519. 519 kHz synes å ha vært fast fra slutten av 1936 og helt fram til nedleggingen i 1956 (justert til 520 etter København-avtalen i 1950).

Ingøy Kringkaster(71°04'25''N/24°05'28''Ø) En kraftig Finnmarksender hadde vært snakk om i mange år, for å bedre lytteforholdene i Barentshavet, men det hadde hele tiden stoppet opp på grunn av de store investeringene. Endelig i 1998 kom klarsignalet etterat Fiskeridepartementet og NRK i fellesskap inngikk avtale med Norkring om leie av senderkapasitet for et bedret sendernett på AM i nord. Første byggetrinn var erstatningen av Bodø med ny sender på Røst, trinn to en langt kraftigere langbølgesender i Finnmark. Lokaliseringen voldte Norkring noe hodebry. Opprinnelig var tanken å benytte nedlagte DECCA Nordkapp som base for bygging av en ny sender. Der var imidlertid Forsvaret skeptiske, med kort avstand til noen av sine installasjoner. Flere aktuelle steder ble vurdert og valget falt til slutt på Ingøy. Grunnarbeider startet høsten 1999, og selve mastebyggingen startet i mai 2000. Masta ble Skandinavias høyeste byggverk med 362 meters. - Eiffeltårnet er 50 meter lavere, og Norges høyeste bygning er Oslo Plaza med beskjedne 117 meter.... En 100 kW Telefunken sender ble monrert sommeren 2000 (153 kHz, Tromsøs gamle frekvens). Prislapp for Ingøy Kringkaster: 23.5 millioner kroner.

Jeløy. Kystradiostasjonen Jeløy Radio (Kortbølgen 74; 59°26'10''N/10°35'46''Ø) ble benyttet til KB-sendinger (LCL) med en egen 1 kW KB-sender 6990 kHz med dipol antenne på 2 stk 20m høye master montert for formålet i 1934 (4 stk TA4/1500 i utgangstrinnet). Var primært programfeed for Vadsø, men mange gode rapporter fra nord-Norge, selv om fadigen kunne være kraftig. LKJI Jeløy listes i 1936 med "all day operation" med 1 kW på 9530 kHz. Senere i 1936 listes både LKJ Jeløy med 1.5 kW på 6120 kHz og LKC Jeløy med 1 kW på 9520 kHz. Sendingene fra Jeløy pågikk i hvert fall til Oslo-Lambertseter fikk KB-sender i 1938. Sporadiske sendinger også senere, blant annet testet de SSB-sending av kringkastingsprogrammer for Teledirektoretet på 70-tallet må det ha vært fra de ordinære kystradiosenderene, men på kringkastingsfrekvenser (?).

Karasjok Kringkaster (LKR3). Åpnet sent på 15. des. 1961. 1 kW på 1484 kHz. Nedlagt 1. november 1978. Skal ha blitt hørt også på 1400 kHz.

Kautokeino Kringkaster (LKP3). Åpnet 10. feb. 1962 med 1 kW på 1466 kHz. Nedlagt 1. november 1978.

Kristiansand kringkaster (LKK) ble bygd av kringkastingsselskapet i Oslo i 1930. Den ble satt opp på Valhalla (bydelen Lund) og kom i drift med en sender på 0,5 kW, type Telefunken, en av de 3 som Telefunken leverte gratis etter avtale. Åpningssendingen gikk på lufta 14. desember 1930, 1274 kHz (senere 1272 og 1276 kHz). I 1935 ble det besluttet å forsterke kringkasteren, og det ble bygd en ny kringkaster på 20 kW våren 1936, type Marconi, på Flekkerøy (58°05'21,4''N/07°59'39,3''Ø). Denne kringkaster ble satt i drift 23. desember 1936. Frekvens nå 629 kHz. Anlegget på Valhalla ble overtatt av Luftfartsdirektoratet. I terminen 1938-39 ble det anskaffet synkroniseringsutstyr til kringkasteren, og den ble synkronisert med Vigra. Under krigen ble kringkasterens effekt redusert til 10 kW for å spare på rørene. Effekten ble først satt opp til full verdi igjen 7. desember 1945. Senderen ble forsøkt bombet av britiske fly under krigen, men kun små skader ble påført. Etter Københavnplanens ikraftsettelse drives kringkasteren synkront med Bergen kringkaster og Trøndelag kringkaster. (dvs endret fra tidligere 629 kHz til 890 kHz). I 1967 ble en ny 10 kW Philips-sender montert til avløsning for Marconi-senderen. Marconi-senderen stod fortsatt intakt da Kristiansand kringkaster ble stengt 10:04 1. november 1978. Både Marconi-senderen og Philips-senderen ble deretter skrapet. Marconi-skiltet og noen få senderrør og en avstemningsspole er tatt vare på ved NRK Sørlandet. Selve senderbygningen står fortsatt, men mastene er revet og det finnes ikke igjen noe i bygningen fra installasjonene (bortsett fra at selve senderhallen har enorme kabel/rør-gater i gulvet!

Langerak Linjesender(58°45'11''N/07°51'26''Ø) åpnet 22. okt. 1953. 250 W på 520 kHz, fra januar 1955 hevet til 600 W på 300 kHz. Nedlagt 1. juli 1977.

Lista Kringkaster (LKE) Beliggende like ved Lista Fyr. Åpnet sommeren 1947 på 1357 kHz, sannsynligvis en periode innom 1294 kHz før skiftet til1 1115 kHz 15. mars 1950. EB-senderens opprinnelige effekt opprinnelig var 300W, redusert til 250W i mai 1961. Ble forsøkt nedlagt 30. april 1974, men etter mye protester fra bl.a. fiskere ble den satt på lufta igjen 16. mai. Endelig nedleggelse skjedde 31. desember 1976. De siste åra var det forøvrig mye driftsproblemer og senderen var ofte av lufta. Senderen hadde i starten en 600 meter lang beverage antenne for programfeed fra Stavanger, men fikk vel ganske snart mating fra Kristiansand i stedet. Lyngdal FM ble åpnet i 1954 som den andre FM-senderen i landet.

Mo i Rana kringkaster (LLV) på 25 W ble satt i drift 22. desember 1950. Den var bygd i Gullsmedvika på tomt leid av Industridepartementet. Kringkasteren fikk i 1952 en ny sender på 300 W. Fra februar 1954 redusert til 40W på 1115 kHz. MB-senderen ble i første omgang nedlagt i 1962, og erstattet av linjesender på 250 W på 285 kHz, men fra 7. april 1963 var den ordinære senderen satt tilbake i drift igjen. Frekvensen oppgis å være ustabil, varierende mellom 1118 og 1121 kHz. Senderen ble lagt ned 1 juli 1977.

Mosjøen kringkaster (LLX) på 25 W ble satt i drift 25. oktober 1947. Den var plassert i Telegrafverkets stasjon i Mosjøen. Effekten senere økt til 250W. Senderen nedlagt 1 juli 1977.

Namsos kringkaster (LB) ble bygd i Namsos på en leid parsell av Bjørum gård. Senderen var på 1 kW, type EB. Kringkasteren var ferdig 14. mars 1940, men kom ikke i drift, da nødvendig utstyr for programtilførsel måtte flyttes til Narvik. Under krigen var den i drift fra mai 1941 til august 1942. Den var ute av drift da Telegrafverket overtok etter krigen. Kringkasteren ble midlertidig nedlagt 8.august 1945 og senderen overført til Hamar kringkaster. En ny 1 kW kringkaster ble satt i drift i november 1946 på 961 kHz, og fra desember 1951 gikk kringkasteren uten betjening, med start og stopp fra telegrafstasjonen i Namsos. Ved Københavnplanen flyttet til 1115 kHz. Nedlagt 1. nov. 1978.

Narvik kringkaster (LKG) ble satt opp i Telegrafverkets stasjon i Narvik (Dronningsgate 54; 68°26'16''N/17°25'45''Ø) og satt i drift 14. februar 1935 med en sender på 350 W på 1222kHz, levert av Standard Telefon og Kabelfabrik (STK). Kringkasteren ble ødelagt 28. mai 1940. Etter krigen ble en ny kringkaster satt opp på Framnesodden, på tomt leid av Samferdselsdepartementet. Den ble satt i drift 15. mars 1948 med en sender på 250 W. I mai 1951 fikk kringkasteren en ny sender på 1 kW, type Western Electric, som ble tatt i bruk 2. mai 1951 på 1466 kHz. Den gamle sto som reserve. Senderanlegget ble totalskadet av brann 13 oktober 1976 og det ble bestemt å ikke gjenoppbygge den.

Nordkapp Kringkaster (LKN3). Åpnet 30. juni 1956. 2 kW på 1578 kHz. Fra november 1959 redusert effekt til 1.3 kW. Nedlagt 1. november 1978.

Notodden kringkaster (LKN) ble satt opp i 1926 på en tomt i byen, Lisleheradveien 24, og ble satt i drift 24. desember 1926. Den første sender var en 50 W, type Western Electric på 645 kHz, flyttet fra Rjukan. Gjennom 30-åra listes flere frekvenser 730, 674, 671 og 1357 kHz. Bestyrer R. Pedersen bygget selv om senderen med Philips rør og fikk i mars 1930 over 100W sendereffekt. I likhet med Rjukan senderen hadde Notodden også problemer med kvaliteten på telefonlinjeoverføringen fra Oslo. Fra 1929 ble det satt opp egen mottaker som alternativ til telefonlinjen. Mottakeren ble plassert i Bamble og Heddal, senere flyttet til hhv. Jordbu, Elgsjø og Meheia. Høsten 1936 ble det montert en 250 W EB-sender (1357 kHz), som ble tatt i bruk 20. februar 1937. Sender cg stasjonsbygning ble ødelagt ved sprengning 15. april 1940. Men det ble satt inn en provisorisk 1 kW Western Electric (Doherty) sender som kom i drift 30. august samme år med 0,5 kW ytelse nå på 1294 kHz. Etter krigen ble senderen gått over og brakt opp til full ytelse fra januar 1947. Fra 2. mai 1951 er en ny 1 kW, type Western Electric, tatt i bruk. Fra 15 mars 1950 endret til 1115 kHz. Nedlagt i 1. juli 1975.

Odda kringkaster (LLU) på 250 W Western Electric ble satt opp på Eitrheimsneset (60°05'16''N/06°32'13'' - Norzinks anlegg) i Odda og ble tatt i bruk 15. desember 1948 på 1348 kHz. Ny sender med bedre kvalitet ble byttet inn i terminen 1951-52. En VHF kringkaster er satt i drift på Hangurtoppen ved Voss 6. mars 1954 som den første FM-senderen her i landet. Skulle ha flyttet fra 1348 kHz til 1594 kHz i hht Københavnplanen 15 mars 1950 men ble i stedet plassert på 1466 kHz. Det var trolig tester på 1594 kHz. (som da sikkert ikke ga gode målinger...). Nedlagt 1 nov. 1978.

Oppdal Linjesender ved Festa Kraftstasjon (ca 62°34'45''N/09°20'00''Ø), åpnet 1. sept. 1956. EB-senderen på 1 kW startet opp med 250 W på 290 kHz. I mai 1961 ble effekten økt til 1 kW. Nedlagt 1. juni 1973.

Oslo kringkaster (LKO) Den første demonstrasjonen av kringkasting var 25 januar 1923 med en de Forest sender plassert i Telegrafbygningen med innbudte gjester i Håndverkerens store sal, der mottakingen var heller skral! Regulære sendinger (les: ca ukentlig!) kom fra Kristiania Broadcasting med sender montert på Telegrafverkets prøvestasjon på Tryvann og antenne sammen med kystradiostasjonen som da hadde tilhold på Tryvann. Til dette var en innlånt 500 W Western Electric 101A som ble montert i februar 1923 og offisiell åpning 23. februar 1923. Frekvens oppgis vekselvis til 682 og 852 kHz. Dette regnes som den første riktige kringkastings-stasjonen/sendinger i Norge.

23 april 1923 ble senderen demontert og flyttet til Telegrafbygget i Kongens Gate 21 (59°54'40,4''N/10°44'33,0''Ø) Stasjonen benyttet T-formet ruseantenne montert på to 20m (?) høye gittermaster på taket av bygningen. Det var for tungvint å frakte alle som skulle medvirke i sendingene opp til Tryvann! Kristiania Broadcasting var vel nærmest eksperimentelle sendinger utført av Telegrafverket i påvente av at Kringkastingsselskapet skulle komme igang og få mer regularitet over virksomheten. Sendingene var etter alt å dømme nokså sporadiske, men etterhvert overtok Kringkastingsselskapet med studio i Stortingsgaten 26 i tidl. Brdr.Hals Pianofabrikk og altså med den innlånte WE-senderen nå plassert i Telegrafbygningen. Det var prøvesendinger i perioden 15 desember 1924 til 15 januar 1925. Da hadde Western Electric solgt senderen til Sverige og den ble flyttet dit. En måned senere var den nyinnkjøpte 1.5 kW Marconi-senderen (identisk med en som ble montert i Stockholm på samme tid) på plass og det var offisiell åpning av Kringkastingsselskapet i april 1925. Frekvenser som listes fra denne nye senderen er 785, 810, 590, 650.

Våren 1928 besluttet Kringkastingsselskapet å bygge en storkringkaster ved Oslo. Etter samråd med Telegrafstyret ble det bestilt en 60 kW sender, type Telefunken (identisk med en sender montert i Zeesen ved Berlin), og innkjøpt en passende tomt for storkringkasteren på Lambertseter (Feltspatveien 15; 59°52'23,1''N/10°49'05,7''Ø). Kringkasteren ble bygd høsten og vinteren 1928 og var klar til åpning i juni 1929. Det viste seg imidlertid at den ikke holdt de garantier som var stilt med hensyn til rekkevidde. Telefunken mente det skyldtes at senderen ikke var beregnet for kortbølge (600 kHz ble dengang regnet for å være en høy frekvens!) Telefunken foreslo derfor å bygge om senderen til langbølge. Norge hadde nettopp fått tildelt en eksklusiv frekvens på 1072 meter (280 kHz) og Telefunken bygget om senderen kostnadsfritt. Heller ikke dette gav vesentlig bedrede mottaksforhold. Kompensasjonsavtalen med småsendere (3 stk. 0,5 kW kringkastere for oppsetting i Kristiansand, Stavanger og Bodø) kom inn etterat LB-ombyggingen ikke hadde vært en fullgod løsning. Storkringkasteren ble midlertidig tatt i bruk på mellombølge fra 13. desember 1929. Ombyggingen til langbølge ble utfort i august-september 1930, og 17 september 1930 ble storkringkasteren tatt i bruk på langbølge (frekvenser: 283, 280, 277, 253, 254, 260). Etter Lucerne-planens iverksettelse 1934 ble senderen forsynt med krystallstyring (260 kHz), og etter krigen ble den ombygd med nye rør, så effekten kunne økes til 100 kW. Ombyggingen utført av EB var ferdig 2. desember 1948. Under ombyggingen ble kringkastingen besørget av en 20kW transportabel kringkaster, overtatt etter tyskerne. En 5kW kortbølgesender fra EB ble montert i 1938 og åpnet i januar 1939. Dette var første sender med program til sjøfolk "på alle hav". I 1955 ble denne kortbølgesenderen flyttet til Fredrikstad. Mastene ble ikke revet før i 1973.

I Københavnplanen (218 kHz) , som trådte i kraft 15.mars 1950, ble Oslo kringkasters effekt tillatt økt til 200kW, og i den anledning er det anskaffet en ny sender, type Marconi, med denne ytelse. Blant annet for å unngå stans i kringkastingen ble det besluttet å bygge en helt ny kringkaster. Denne ble satt opp ved Kløfta og offisielt åpnet 19. juni 1954. Lambertseter stengte ordinære sendinger 10 juli 1954, men ble benyttet som reservesender for Kløfta helt frem til 1974. Oslo kringkaster bar i alle år vært østlandsområdets hovedkringkaster. De øvrige kringkastere er små rele kringkastere, satt oppetter hvert for å bedre lytteforholdene på steder hvor støynivået lå særlig høyt, eller hvor feltstyrken fra Oslo kringkaster var i snaueste laget, eller varierte sterkt (fading). Kløfta senderen ble stengt 2. januar 1995 kl.14:48 nesten uten at noen visste det. I all hast (få dager) ble den ene antennemasta revet for å gjøre stengingen ugjenkallelig (kort tid etter også den andre masten da basehoppere begynte å benytte masten). Selve senderen ble i realiteten skrapet, selv om ulike grupper bl.a. NRHF forsøkte å få den bevart som museum. I stedet ble biter plukket av ulike aktører (NRK, Telemuseet, Telenor, NRRL, NRHF etc).

Porsgrunn kringkaster (LLO) Ble først opprettet på Skiensfjordens mekaniske fagskole (Skiensgate 18; 59°08'59''N/09°39'22,5''Ø) utstyrt med en Western Electric 100 W sender. Stasjonen benyttet T-formet ruseantenne montert på to 20m høye gittermaster på taket fagskolen. Kringkasteren begynte sin virksomhet 9. januar 1926. Allerede i mars samme år ble det besluttet å bygge en ny kringkaster med en sender på 0,7 kW, type Telefunken (den gamle senderen bla flyttet til Rjukan). Den nye kringkaster ble satt opp på Borgåsen (Borgeåsvegen 40; 59°09'13,7''N/09°39'53,5''Ø). Den var ferdig i desember, og ble åpnet 10. januar 1927 (600 kHz, senere 662 kHz). I 1935-36 fikk kringkasteren en ny Western Electric sender på 1 kW (nå 850 kHz). Den 13. april 1940 ble stasjonsbygning og senderanlegg sterkt skadet og den ene masten sprengt. Men skaden ble utbedret i løpet av sommeren og høsten, så kringkasteren var i drift igjen fra 13. desember 1940 (1942: 1222 kHz, fra 1950 på 1466 kHz). Effekten ble i mai 1966 redusert til 250 W og senderen ble stengt i 1. juli 1975. Før krigen forelå det planer om å oppgradere Porsgrunn til en 20 kW sender, men dette ble aldri realisert.

Rjukan kringkaster (LKR) var den første relé kringkaster (programmet ble overført på telefonlinje) som ble anlagt av kringkastingselskapet i Oslo. Den ble først satt opp på telegrafstasjonen i Rjukan, men senere flyttet til eget hus på en tomt i nærheten, stilt gratis til disposisjon av Hydro. Kringkasteren var i drift fra 17. oktober 1925 med en sender på 50 W, type Western Electric med serie nr. 23. Men denne ble allerede i desember 1926 erstattet med en Western Electric100 W sender avgitt fra Porsgrunn kringkaster. Den ledige 50W-senderen ble satt opp på Notodden, se foran. Den nye senderen på Rjukan ble ofsielt satt i drift 20. mars 1927 etter en innkjøringsperiode fra årsskiftet. Frekvenser; 656, 645, 669, 674, 671, 669, fra 1935 på 1348 kHz. Kvaliteten på telefonlinjen fra Oslo var ikke noe å skryte av. Frekvensgangen var dårlig, mye støy fra atmosfæriske utladninger, forvregning samt sus og dur fra dårlige forsterkere ga dårlig grunnlag for relésending. Dessuten hadde Televerket dårlig linjekapasitet om dagen, slik at det som oftest kun var kveldssendingen som kunne relésendes. Derfor ble det satt opp mottakerstasjon for å ta i mot Oslo direkte. Mottakeren ble etterhvert forsøkt på flere steder (Baugerud, Maristien). Mottakerforholdene ble noe bedre da storsenderen på Lambertseter kom i drift i 1929/30. Høsten 1948 ble det satt opp en 2 km lang beverage antenne på Landsethøgda på fjellet ovenfor Rjukan. God kvalitet ble det først i 1963 da senderen ble matet fra en FM-sender. I 1939 fikk kringkasteren en ny 0,25 kW RCA-sender som ble tatt i bruk 15.november (1348 kHz, også 1357 kHz). Fra mars 1950 på 1484 kHz. Kringkasteren ble drevet automatisk fra 1947. Nedlagt i 1. juli 1976.

Røldal Linjesender (LLY eller LKY). Åpnet 6. aug. 1960. 1 kW EB-sender på 285 kHz. I bruk mange år etterat alle de andre linjesenderene var stengt, faktisk helt til 1. aug. 1987. Ble så levert til Norsk teknisk Museum.

Røros Kringkaster (LLZ). Åpnet juli 1951. 250 W på 1115 kHz. Endret til 520 kHz i november 1956. Nedlagt 1. juli 1977.

Røst Kringkaster(Sandholmen; 67°31'44''N/12°09'23''Ø) Prøvedrift fra 11 mai 1999 (24-timers test), deretter noen dagers pause mens programmating ble gjort ferdig. 21. mai ble en spesialsending over denne ene senderen sendt på lufta etter initiativ fra DXLC som en markering av at en ny sender nå var satt i drift, og deretter overtok Røst på ganske permanent basis for Bodø. Offisiell åpning 15. juni. Ny 20 kW Telefunkensender (TRAM-20) ble fjernstyrt fra Kvitsøy. Tidligere Røst DECCA 127.1 kHz nedlagt i 1997 ble brukt, dvs bygning, eiendom og mast (140m), alt med tilpasset den nye senderen og frekvensen. Kringkasteren ble nedlagt 31. desember 2012.

Sand Linjesender åpnet 10. april 1960 (noen dager tidligere enn Røldal - de ble montert parallelt av samme montører). 1 kW EB-sender på 300 kHz. Nedlagt i 13. januar 1966.

Sandnessjøen Kringkaster (LKP2). Åpnet april 1954 med 250 W på 1466 kHz. Nedlagt i 2. aug. 1976. Under prosjekteringen var det på tale å bygge senderen på Hemnesberget, da 10 kW, men havnet altså her som en mindre sender.

Sogndal i Sogn Linjesender på 600 W, frekvens ukjent. Listet i januar 1955 og nedlagt i desember samme år.

Stavanger kringkaster (LKS) ble bygd samtidig med Kristiansand kringkaster og ble satt i drift 17. desember 1930. Den ble satt opp på Tjensvold med en sender på 0,5 kW (1247 kHz), levert gratis av Telefunken i benhold til avtale. Den ble besluttet forsterket samtidig med Kristiansand kringkaster, og det ble bygd en ny kringkaster på Viste i Randaberg ved Stavanger. Senderen var en 10 kW fra EB med to stk 100m høye stålmaster. Den nye kringkaster ble satt i drift 24. oktober 1936. Listet oktober 1938 på 832 kHz. Anlegget på Tjensvold ble overtatt av luftfartsdirektoratet. I 1938 ble det besluttet å gå opp med effekten for Vigra kringkaster (Ålesund) til 100 kW og å sette opp en ny 100 kW kringkaster ved Stavanger. Det var et tiltak for å støtte opp om de norske frekvenskrav på den europeiske kringkastingkonferansen i Montreux. Stavanger nye kringkaster ble satt opp på Ullanhaug (58°56'06,5''N/05°42'00,1''Ø) i den ledige stasjonsbygning etter Telegrafverkets kommersielle radiostasjon ("Amerikatelegrafen"), som Norsk Rikskringkasting overtok med nødvendig tomt for antennen (bygningen inngår nå i NRK Rogalands studiokompleks) Kringkasteren ble satt i regulær drift fra 4. februar 1939 (850 kHz), og kringkasteren i Randaberg ble nedlagt. Kringkasteren ble ikke skadet under krigen. Byttet i mars 1950 fra 850 til 1313 kHz. Nedlagt i 1982 etterat sendingene var flyttet over til ny sender på Kvitsøy. Sender og mast ble senere skrapet.

I forbindelse med den nye frekvensplanen gjeldende fra november 1978 ga Norge avkall på det meste av småsendere og fikk til gjengjeld tildelt noen få høyeffekt-frekvenser. Det ble derfor bestemt å bygge en ny sender i Rogaland til erstatning for Ullandhaug-senderen som var moden for utskiftning, og for å kunne øke til det tillatte effektnivået. Samtidig hadde man lenge vært på utkikk etter et nytt sendested for Utenlandssendinga. Opprinnelig ønsket man en lokalisering på Jæren, men kombinasjonen av frykt for interferensproblemer med kystradiostasjonen Rogaland Radio og luftfartsverkets innvendinger i forhold til Stavanger Lufthavn, Sola, gjorde at lokaliseringen til slutt endte på Kvitsøy. Stedet var ikke optimalt med hensyn til senderetninger for KB noe som førte til at KB-tjenesten måtte deles på to sendesteder (Sveio kom som byggetrinn 2 for å dekke senderetninger Kvitsøy KB ikke kunne dekke på grunn av strålingsbegrensinger i de bebygde områdene på Kvitsøy). Kvitsøy fikk to 600 kW Telefunkensendere som kombinert gir 1,2 MW på 1314 kHz. Periodevis kjøres de også enkeltvis (600 kW) ved vedlikehold på den andre senderen. I tillegg sto en 10 kW Philips-sender (ex. Trondheim) som reserve i de tilfeller hvor hele hovedsenderen er ute av drift f.eks ved vedlikehold/reparasjoner i combiner/feeder. Ved et omfattende strømbrudd i 1999 var det kun strøm tilgjengelig til å ha denne senderen på lufta i flere dager!. Offisiell åpning var 15. juni 1982. I 1982 stod også de to AEG KB-senderene hver på 500 kW klar til drift (AEG S4005).

Deretter startet prosjektering iog bygging av Sveio KB med en 500 kW AEG S4005 i drift fra 1987 og en 500 kW AEG S4005 i drift fra 1996. Denne kunne i SSB-operasjon yte 1 MW PEP. Da denne var vel i drift ble Fredrikstad KB lagt ned. I motsetning til Fredrikstad som kunne sende i nesten alle retninger (med unntak av en liten sektor mot Japan var det vel) var Kvitsøy KB og Sveo KB hver begrenset til å sende i hver sin sektor på rundt 200 grader. De kan mao i svært liten grad erstatte hverandre. Etterat norske sendinger opphørte i 2006 ble det svært lite AM aktivitet. Senderen ble utleid til DRM-sendinger på kortbølge, først til BCC og Radio Romania International (RRI) som sendte noen timer hver dag på 5875, 5895 og 6195 kHz med 35kW, i de siste årene til RRIl og Radio Polonia International frem til desember 2011. Mastene på både Kvitsøy og Sveio ble tatt ned i 2012.

Sulitjelma kringkaster (trolig LKY) på 25 W ble satt i prøvedrift 16. jan. 1952 (1115 kHz). Den ble til å begynne med brukt på vanlig antenne, men ble så tilkoplet kraftnettet (20.jan.1953). Den var den første såkalte linjesenderen, et konsept utviklet av norske teknikere i Teledirektoratet. De stod også for tilpasning og uttesting. Forsøkene var vellykket og den ordinære senderen ble derfor nedlagt og erstattet av linjesenderen i august 1953. Frekvensen på linjesenderen var 520 kHz med 250 W. Fra januar 1955 ble frekvensen justert til 511 kHz. Stasjonen ble nedlagt i 27. feb. 1972.

Svalbard Kringkaster (LKL). Vinteren 1946/47 startet radioamatøren Kaare Skevik ved Store Norske, for egen regning, sending av lokalprogrammer ved hjelp av en liten sender han hadde bygget selv. Skevik la programmene ytterst lokalt an og de ble uhyre populære. Kringkastingen ble interessert og den første sender (25W, Tech Laboratories type NB1) kom på lufta 15. deseber 1948 fra den gamle telegrafbrakka. Høsten 1949 ble senderen flyttet til Sysselgården. I 1951 ble effekten økt til 250W ved at det ble montert enda en sender fra Tech Labs (NB1), denne med effektforsterker. For å motta NRK ble det montert en 3 km lang Beverage antenne på Platåfjellet ovenfor Longyearbyen som sto ferdig i august 1949. Vanligvis ble Tromsø langbølge benyttet, og når denne var ubrukbar ble Vigra eller Kløfta benyttet (og når også disse sviktet ble det benyttet grammofonspilling). Som mottakere ble benyttet Huldra 3 og 4. I 1952 fikk programteknikkeren (dengang Liv Balstad, kona til Sysselmannen) to transportable Proton båndopptakere for å kunne lage egne reportasjer (Liv fungerte også som mor, husmor, fangevokterske, kontordame, programsekretær samt hallodame!). I 1954 sto den nye Telegrafstasjonen ferdig, med bl.a. nyinnredet studio. Samme året ble også ny RCA sender med 1kW (med utgangsrør 8239) sendereffekt. Denne står nå som reservesender og er byttet ut mes transistorisert sender (8 stk PA-moduler i parallell) på 1485 kHz.. I mai 2020 ble ny sender (NX3 fra Neutel, Canada) satt i drift med 1kW, effekten ble økt til 1.5kW i 2021. Senderen har mulighet for å øke effekten til 3kW. Nytt 500m jordingnett for antennemasten ble lagt sommeren 2022.

Tonstad Linjesender (58°39'33''N/06°43'01''Ø) 2kW EB-sender satt i drift 1. mars 1958 på 300 kHz. Fra juli 1961 på 290 kHz. Nedlagt 15. jan 1973.

Troms kringkaster (LKM) ble startet i desember 1926 med en Western Electric kombinert telegraf/telefoni-sender på 100 W, levert av EB. Den var satt opp på Middelskolen i Tromsø (Skolegate 16; 69°38'59,4''N/18°56'56,1''Ø). Studio lå på loftet. Det ble benyttet en 50m lang ruseantenne med 1,25m i diameter montert på to 31m høye tremaster. Troms Kringkasting a/s var eget selskap, uavhengig av Kringkastingsselskapet a/s. Det Kan ha vært sporadiske prøvesendinger i forkant av sendingene i desember 1926, da i såfall via Tromsø Radio (kystradio). Frekvenser: 600 kHz, 662 kHz, i 1935: 235 kHz. Etter statens overtakelse av kringkastingen ble det bygd en ny kringkaster på 10 kW, type RCA, på Langneset på Tromsøya (69°41'06,1''N/18°54'24,2''Ø). Den nye kringkaster ble tatt i bruk 15. mars 1936 (282 kHz etter krigen justert til 292 kHz). For å kunne benytte frekvensen 155 kHz, tildelt Tromsø kringkaster i Københavnplanen, ble RCA senderen byttet med en 10kW, type EB, med to 120m høye antennemaster som ble satt i drift 15. mars 1950 med en reservesender på ca. 400 W (ombygd tysk marinesender) med reserve kraftaggregat (senere 1.5 kW). Troms Kringkaster ble nedlagt 2. desember 1991. Et "forsøk" på å legge den ned en stund tidligere hadde resultert i så mange protester at senderen ble slått på igjen, men i 1991 var det altså slutt for godt. Troms kringkaster er overtatt av Norsk Telemuseum, og har faste publikumstider. Den siste LB-senderen og reservesenderen står intakt slik de stod da stasjonen ble stengt. Foruten forannevnte langbølgesender hadde Tromsø kringkaster en kortbølgesender på 10 kW (1947). Tromsø KB har hatt ulike calls; LLD, LKJ2, LLR, LLS, LLI, LLJ. KB-sendingene var delvis riksprogram og ulike regionalsendinger fra relé av Vigra og nordover til Vadsø. KB-sendinger startet 5. mai 1940 med 150W EB-sender (høyst sannsynlig den gamle MB-senderen som var tatt ut av bruk i 1936 og som nå var bygd om til KB). I bruk til oktober 1941. 10 kW EB-sender brukt til KB i tiden 1943 til 1974. Ingen av disse to senderene er tatt vare på.

Trøndelag kringkaster (LKT) fikk som første sender den 1,5 kW sender som ble ledig ved Oslo kringkaster da storkringkasteren på Lambertseter ble tatt i bruk. Senderen ble montert i Telegrafverkets radiostasjon på Tyholt, Strinda, og åpnet 15. mai 1930 (i drift fra 4. mai) 1230 kHz var allokert i 1927, men stasjonen benyttet 662 kHz fra starten av, senere justert til 608 og 605 kHz. . I terminen 1932-33 ble det gitt bevilgning til forsterkning av kringkasteren, og det ble anskaffet en 20 kW sender, type Marconi, som ble montert i 1933-34. Telegrafverkets radiostasjon ble demontert for å gi nødvendig plass for kringkasteren, og stasjonsbygning med master ble overdratt til Norsk Rikskringkasting. Den forsterkede kringkaster ble tatt i bruk 29. juli 1934 (629 kHz). Kringkasteren ble forsynt med synkroniseringsutstyr i 1938-39 (832 kHz) og gikk en kort tid, i mars 1939, synkront med Kristiansand kringkaster (629 kHz). Fra 15. mars 1950 gikk kringkasteren i synkrondrift med Bergen kringkaster og Kristiansand kringkaster på frekvensen 890kHz. En synkronisering som forøvrig voldte en del problemer når det var snakk om lokale sendinger. Særlig da sendingene på kveldstid (det var vel lokal sport søndagskvelder i vesentlig grad) dette ble visstnok ordnet på den måten at men sendte etter tur mens de andre forholdt seg tause.... Marconisenderen ble i 1966 avløst av en ny fjernstyrt Philips sender på 10 kW. Etterat Trøndelag kringkaster stengte 1. november 1978 ble denne Philipssenderen tatt vare på og havnet som reserve på Kvitsøy. Mastene på Tyholt ble revet i 1979 og nytt telekommunikasjons og radiotårn (med roterende restaurant) ble åpnet i 1985.

Verma Linjesender ved Verma kraftstasjon (62°20'51''N/08°03'01''Ø). Flyttet hit fra Åndalsnes, i drift 9. jan. 1967. 300 W på 290 kHz. Nedlagt 1. nov. 1978.

Vigra kringkaster (LKA) på 10 kW, type RCA, ble satt opp på Vigra (62°32'26,7''N/06°32'26,7''Ø) i 1934 med to 106m høye master, og tatt i bruk vinteren 1935-36 på 253 kHz, men ganske snart synkronisert med Oslo og Bergen, dvs 260 kHz. Vinteren 1938-39 ble senderen ombygd til 100 kW. Prøvesending begynte 26. januar, og senderen ble satt i drift fra 14. februar 1939. Mens ombyggingen pågikk, ble det kringkastet med en provisorisk 1 kW sender. Den 15. april 1940 ble kringkasteren bombet, og sender og stasjonsbygning ble ødelagt (bombingen ble skildret "live" via stasjonen: "... observerer tyske fly forbi oss..." - deretter stillhet). En 1 kW reservesender, Western Electric Doherty, ble tatt i bruk 7. september 1940 i synkrondrift med Kristiansand kringkaster. Denne Western Electric-senderen var sannsynligvis en av senderene som var bestilt til Norge like før krigen, men som aldri rakk å bli ferdig installert. Senderen er bevart på Vigra inklusive den provisoriske senderhytta som ble benyttet. Alt med originale kulehull! Etter krigen ble reservesenderen på 1 kW, erstattet med en 20 kW transportabel kringkaster overtatt etter tyskerne. Krigsbyttet som ble hentet fra Finland bestod av flere mobile enheter som ble kjørt inntil hverandre og bygd tak over. Denne overtok kringkastingen fra 25. oktober 1945, synkronisert med Bergen I på langbølge, (282 kHz - fra 1947 listet på 629 kHz igjen, som egentlig ikke skulle i bruk før i 1950 i hht Københavnavtalen), senderen ble tatt ut av bruk 4. november 1984. Ny stasjonsbygning ble bygd og en ny EB-100 kW sender ble anskaffet. Den nye kringkaster ble satt i drift 12. april 1948. EB-senderen var bestilt av tyskerene og var nesten ferdig da freden kom. I 1952-53 ble stasjonens T-antenne erstattet med en 242 m høy selvstrålende mast (forkortet med 10m i 1997 av hensyn til Ålesund lufthavn). I 1979 "lånte" Vigra Philipssenderen (10 kW) fra Bergen I (nedlagt der i 1978) for bruk som reserve. Da Vigra ble ombygd i 1984 gikk sendingene permanent over denne 10 kW-senderen fra EB-senderen ble stengt 4/11-84 til den nye senderen stod klar 2/3-85. Den nye senderen var en 100 kW Telefunken. Senderen ble nedlagt 30 juni 2011 og antennemasten revet 8. oktober 2011.

Kringkastingselsskapet i Ålesund brukte Telegrafverkets kystradiostasjon (Telefunken - 350W) i Ålesund (Korsegate 4; 62°28'16,8''N/06°09'21,6''Ø) til kringkasting, og denne ordning ble bibeholdt et par år etter statens overtagelse (NRK 1 juli 1933). Eksperimentelle sendinger fra mars 1925 med en 1 kW kombinert Telefunken telegrafi/telefoni-sender. Ålesund Kringkastingsselskap ble etablert i 1927. Ulike frekvenser brukt; 582.5, 750, 662 (fra rundt 1930), 671, 850. Senderen ble benyttet helt frem til 1935.

Åndalsnes Linjesender åpnet 3. mars 1956. 250 W 300 kHz. Kan muligens ha vært flyttet hit fra Sogndal? Nedlagt samme år (1956) og flyttet til Verma kraftstasjon i løpet av 1967.

Årøy Linjesender(61°16'36''N/07°09'16''Ø) åpnet 28. mars 1953. 60 W på 300 kHz. I 1963 økt til 660 W. Nedlagt i 29. feb.1972.

Åseral Linjesender på Skjerka Kraftstasjon (58°33'14''N/07°22'35''Ø), 2kW EB-sender startet sending 17. sept. 1956 til å begynne med 250 W på 300 kHz. Før januar 1959 var frekvensen endret til 289 kHz. I november 1959 tilbake på 300 kHz, nå med effekt økt til 2 kW. Senderen ble ødelagt av brann sent 5.juli 1965 og ble ikke gjenoppbygd.

Tilbake til LA9DL hovedside